Det finnes mye som er verd å heie på

Pyro

Den eksakte ordleggingen benyttes nå om dagen av Statoil, men mange har vært inne på det samme. Man jobber for noe, man brenner for noe, og man gjør det fordi man i et helhetlig bilde føler det er verd det. Selv når virkeligheten legger seg tett opptil pessimistenes skarpe ord om at alt er på vei til helvete.

På denne veien som tilsynelatende skal ta oss til helvete på første klasse har klubben på ingen måte stått alene. Og mange har snudd hver stein blant utfordringene og funnet solide flottører for at selv de mest deprimerte av oss skal holde hodet over vannet. Vi har et kvinnelag helt i Norgestoppen, vi har en fantastisk junioravdeling, vi har en klubb med lav terskel og stor takhøyde, vi har et blåstripet Nadderud og unge gutter og jenter som går sammen til skolen i Stabækdrakter, mens de venter på neste hjemmekamp. Og vi har aldri sluttet å være annerledesklubben Stabæk.

Vi er mange som heier. Og vi velger våre veier og metoder for å fyre i den lille, rødglødende ovnen som har hatt ild i seg i hundre år. Noen setter over et månedlig beløp til Sisyfos for å skaffe spillere. Noen har sesongkort på hovis med hele familien og prøver å samle så mange som mulig til hver hjemmekamp. Andre sitter annenhver helg på en supporterbuss til og fra Ålesund, Molde, Trondheim, Bergen, Haugesund, Stavanger, vel vitende om at vi kun rekker hjemom for å dusje før vi skal på våre vidt forskjellige jobber mandag morgen. Vi heier på vår måte, for å støtte annerledesklubben Stabæk. Vi gjør det fordi Stabæk er verd å heie på.

I en ytre fløy vil noen si, og likevel ganske sentralt i alt dette ligger det vi kaller Ultras 1912. U1912 er en vennegjeng i Stabæk Support som i mange år har gått på kamp sammen, sydd flagg, bannere, malt, streket opp, rullet, båret, strukket, teipet, blusset, røykbombet, blinket og reist land og strand rundt der Stabæk spiller. U1912 går gjerne et skritt til der Support av ulike årsaker ikke kan, hvis vi føler det støtter klubben. For eksempel å male tunnelen ut mot Fornebu i striper den gangen vi spilte der, ikle sørsiden av Sandvika Storsenter med en 30x30 meter stor Stabæklogo før RBK hjemme i 2010, fyre voldsomt i Sogndal i 2011 og nå nylig; male Nadderud. Som kjent er Nadderud kommunens eiendom og ikke Stabæks, og i kommunebyråkratisk stil ville det antakelig tatt altfor lang tid å spørre om lov først. Dessuten ville de nok sagt nei. Man kan si og mene at noe eller mye av dette er ”galt”, men den risikoen velger vi å ta i den store sammenhengen. Og Stabæk har aldri vært økonomisk skadelidende av det vi gjør.

Mot Rosenborg var vi underdogs slik vi aldri har vært før. Etter NFFs og TV2s korstog mot Stabæk siden overgangen til VPG i fjor sommer har sponsorer blitt borte, inntekter uteblitt, spillere forsvunnet og mange sentrale personer har blitt satt på harde prøver. Vi ble tippet ned, og pila peker ned. Vi mente at en seier mot RBK kunne være det som virkelig snudde trua på at vi kan klare oss, og at vi med alle midler burde skape en ramme rundt kampen som gjorde at spillerne slapp alle byrder og gikk inn med livet som innsats. Og gutta holdt laget som nylig spilte seg til gruppespill i Europa League til 0-0 i 50 minutter, etter at vi i forrige kamp lå under 0-3 etter 20. Hvem sin fortjeneste dette er er selvsagt i det blå. Men vi håper og tror at den innsatsen vi gjør betyr en forskjell. Og vi vil vise for en hel verden at supporterne er her for Stabæk, Alltid Uansett. Det er ikke bare et tekstbanner med slagordet på, det er et brennende, sprutende og rykende engasjement bak. Metaforen ble virkelig mot RBK.

Det er en kalkulert risiko og en pris å betale når man pyrer. Supporterne fyrer ikke bluss og etterlater regningen hos klubben. Når vi fyrer slik vi gjorde mot RBK skal vi ikke sutre fordi det kommer en bot. Det må vi bare finne oss i, om vi skal gjøre stunts som er ekstraordinære og til tider spektakulære, omstridte og populære. Vi er ikke skumle, farlige eller notorisk kriminelle. Men vi vil ha det beste for annerledesklubben Stabæk. Alltid, uansett.

Bilder fra kampen finner du i store størrelser på vår åpne Facebookside, og du kan skrive dem ut og henge opp på kontoret, i stua eller et annet sted der du kan minnes på at vi alle – gjennom gleder og tragedier – heier på Stabæk på hver vår måte. Og kjenner du at du engasjerer deg og har lyst til å la det få utløp på ståplass, er vi og resten av Stabæk Support alltid på plass. Fordi Stabæk er verd å heie på.

Vi har 16 gjester og ingen medlemmer på besøk.