Det er lett å hate

nettdebatt

Hva skal til for at man skal hate noen? Hva skal til for at noen skal hate oss? En saga har gått sin gang i det kjedsommelige, og motpartene er like langt fra hverandre. Vi kommer sannsynligvis aldri til å bli enige, med mindre den dagen kommer da problemet flytter til utlandet og vi kan være enige om at det er godt å være ferdige med saken.

Vi orker ikke engang skrive navnet hans her. Hvilken rolle han har hatt i Stabæk, og hvilken betydning det har hatt. Hvilken innflytelse hans skifte av beite har hatt å si for årets sesong. Om det er lov eller ikke å være forbannet. For hvert eneste subjektive synspunkt som kommer renner det inn et motargument. Ofte et man har hørt før. Om man setter klubben foran enkeltpersoner er man en bortskjemt, utakknemlig bærumsgutt. Om man hyller en person som går til en konkurrent er man en lettlurt liten Mr. Bendover som finner seg i hva som helst. Det som ødelegger debatten er selvsagt generaliseringen. For hvem er "Stabæk-supporterne"? Og hva mener "de"? 

Vi – om enn hvor klisjé det høres ut – elsker klubben vår. Så høyt at vi kan finne på å ignorere stilleavdelinger, leggetider, fartsgrenser og folkeskikk. Så høyt at vi får vondt i magen av at mennesker som har vært elsket av oss, skal jobbe mot oss. For de som er blindet av sin forelskelse til klubben faller det ikke naturlig å hylle en sånn handling, selv om Veigar sier at "mekanismene er slik". Er det virkelig slik at spillere og trenere kun er motivert av penger og betingelser, og ikke av fellesskap, trofasthet og tilhørighet? Vi velger å tro at det ikke er slik. For noen faller det heller ikke naturlig å hate. Konfliktskye supportere ønsker at det hele skal forbigås i øredøvende stillhet, og kanskje ville alle parter kommet best ut av det slikt. For de gjenværende handler det om å få ut de negative følelsene mot personen de føler har sviktet klubben deres. Så begynner prosessen der alle skal forsøke å kneble hverandre.  

Så lang har den prosessen vært, at den snart utgjør 1/3 av hele trenerens debattråd på SS-forumet. Etter 6 år har 1/3 av innleggene kommet etter at det begynte å ulme om RBK. Side opp og side ned hamrer supportere løs på hverandre med metaforer, skjellsord og frustrasjon. Og den eneste vinneren oppi det hele er treneren selv. Han reiser til en ny klubb, med fulltegnede bonuser, selv etter en elendig sesong. Han trenger ikke se seg tilbake. Hele Norge elsker ham, og hater hver eneste lille pappagutt som ikke var stor nok til å pakke kofferten for ham. Igjen står et istykkerrevet Stabæk på randen av konkurs, med interne stridigheter både mellom supportere og mellom ledelsen og tilhengerne. Og sålenge norsk skandalepresse kan plukke fritt i sitater og uttrykk er det ingen sak å snekre sammen en artikkel som setter samtlige av de stående supporterne fullstendig i skammekroken, fritt vilt for ivrige nettdebattanter. Nå er det jo ikke så lang tid siden homoartikkelen i fanzinen Alltid Uansett, Navarsete og Afghanistansoldatene, så det skulle bare mangle at det dukker opp noen nye syndebukker som kan støtte opp under skrantende økonomi i mediehusene. Det er en kjent sak at mediene elsker når noe er galt i Stabæk.

Mange er fed up med å bli bedt om å støtte et lag som er umotivert – uforbeholden støtte er ikke hyllevare. Det kreves ikke nødvendigvis resultater på papiret, men å vise at man legger ned en innsats er et minstekrav. Det som tærer aller mest på de ivrigste av oss er å bli latterliggjort for at vi stiller krav.

Prosessen har vært pinefull for alle involverte, og kommer nok til å være det i lang tid så lenge det finnes en kjeft som trenger å lufte synspunktet sitt. Vi aner ikke når det tar slutt, eller hvor mye som går tapt på veien. Det er uansett et helt nytt Stabæk som må på banen i 2011. Ikke bare en ny trener, men det er også mange spillere, ledere og supportere som må ta seg selv et visst sted og bestemme seg for om de skal brenne for klubben eller ikke. Og vi kan snu ryggen til 2010 og drikke for å glemme. En gang var de fleste av oss venner. La tiden lege alle sår, og ikke pill i ettertid. Det finnes ingen bedre tid for å overse et par debattinnlegg.

En liten klubb som Stabæk er helt avhengig av at mange trekker i samme retning. 

Vi har 31 gjester og ingen medlemmer på besøk.