Hvem skal redde oss fra medienorge?

livstidskontrakt
"Never let the facts get in the way of a good story"

Som de deltakerne vi er i nettmediene, gjennom kommentarfelt og debattforum, oppfordres vi til å mene noe om alt. Dessverre gjør også dette at altfor mange mener noe om ting de ikke setter seg inn i. I tillegg blir debatten ofte polarisert, der noen er helt enige, noen er helt uenige, og et forsvinnende fåtall er reflekterte. I takt med hastverket vi har i hverdagen er leserne stadig raskere med å bestemme seg for hvilken side de skal ta også. De legger ned mindre arbeid for å gjøre seg opp sitt eget bilde av saken, og baserer seg på overskrifter og tabloide framstillinger. Dette åpner dører for desperate mediehus som trenger trafikk og opplagstall, som forleder leserne med ensidig journalistikk for å oppilne til meninger og dermed interesse. Dette går utover en syndebukk, som ikke bare får langt større medfart enn den har fortjent, men som i noen tilfeller faktisk også er uskyldig. 

I homohetssaken i fjor omtalte et bredt utvalg norske tabloider de uforskammelige Stabæksupporterne som hadde spredd homohets på våre hjemmekamper. Bakgrunnen, for de som ikke husker eller har fortrengt det, var at det i Fanzinen Alltid Uansett var notert en liste over ulike kjendiser som ikke var ønsket på kamp. Blant dem var det flere homofile. Det faktum at de er homofile var ikke nevnt med ett eneste ord. I et voldsomt press fra journalister som ikke bare ringte styre og stell, men også andre sentrale supportere, ble dette fordømt som homohets. Av VG, Dagbladet, og et ukjent antall andre norske medier på nett, tv og radio. Smarte journalister konfronterte personene på listen, pakket inn i deres intervju, og sikret seg fordømmende sitater som ble vel brukt på de respektive nettavisene. Mange av artiklene er nå fjernet, kanskje etter at noen til slutt oppdaget at dette var over streken. Selv i TV2, som i sin nett-tvutgave av Manshow gir en bruksanvisning – til gutter som opplever at kompisen forteller at han er homo – om hvordan du skal skyte kompisen, vitner og deg selv. Vi gjetter på at i en eventuell konfrontasjon ville TV2 påstå at dette ville være å ta noe ut av sin sammenheng. At disse antennene ikke virker andre veien er en godt bevart gåte.

I grove tilfeller går det langt verre. De med noen år på baken husker kanskje Tore Tønne. Navarsete ble tynet som en kjeltring i en hel uke for noe som ikke engang var en kriminell handling, og soldatene i Afghanistan fikk tatt en episode fullstendig ut av sammenhengen og blir hengt ut som barbarer, bare for at norske aviser skulle ha noe å skrive om. Hva er det som gjør at vi trenger en syndebukk? Og hva er det som gjør at tusenvis av nordmenn finner det naturlig å angripe personer de ikke kjenner?

I den seneste saken handler det i all hovedsak om synlige uttrykk i en blandet medlemsmasse på 2000 personer. Alle elsker Janne Jönsson. Alle visste at noen ville bli skuffet over at han gikk til en konkurrent. Derfor sørget også TV2 for å ha et kamera opp mot supporterklubben etter kampen mot Sandefjord, ene og alene for å fange opp alt negativt som kom derfra og sende det på nyhetene. Og vips. De bortskjemte pappaguttene fra Bærum, som har fått alt de peker på gjennom hele oppveksten, tålte ikke at JJ gikk til hele Norges Rosenborg. At Erik Loe sier til samme kanal at det er greit å ikke like treneren, er glemt. 

"Silkerampen fra Bærum slutter aldri å sjokkere med sin barnslige historieløshet! For en gjeng navlebeskuende noksagter!" skrev Davy Wathne på Twitter. Og selv om ingen tar mannen veldig seriøst lenger, ligger en fellesnevner i lufta. Tusenvis av mennesker fra hele landet følte de hadde belegg for å skrive alt det syndige de kunne komme på om Stabæk, Bærum, oss som supportere og mennesker og om vår leder Albert(!). Litt pussig er det kanskje, at man tar opp hansken etter noe man mener er et personangrep ved å stigmatisere både en hel gruppe og enkeltpersoner som tapere og hva verre er. Selv ikke de skumle supporterne i Ultras 1912 har lyst til å gjengi det vi ser folk skriver om oss. Og; det kom en god del fra egne rekker også. Trusler om masseutmelding, boikott og direkte personhets mot lederskikkelser i supporterklubben. Reaksjonene som kom overgikk det som skjedde på Telenor Arena, og vel så det. 

Når skal tabloidene se skadevirkningene de forårsaker for å skaffe lesere? Legger de i det hele tatt merke til at der de tidligere opptrådte som vaktbikkje, nå i mange tilfeller forderver og river ned personer og organisasjoner? Lesere velger sitt synspunkt utifra overskriften, og jo mer dramatisk en avis framstiller en sak, jo større tyngde med reaksjoner kommer ned på syndebukken. Journalistikken fremstår i mange tilfeller som subjektiv, om enn kledelig kamuflert. Dessuten er det i vinden om dagen å ha en helt, og en skurk. For uten motpoler i historien er den også revnende uinteressant. En hendelse fordreies og manipuleres ("vinkles", kalles det i bransjen) til den passer inn i lesemønsteret til besøkende som genererer flest klikk. 

Resultatet er at alle er livredde for å bli "tatt" for noe, samtidig som de er raske med å fordømme noe som omtales som galt. Også gjerne uten å ha nevneverdig kunnskap om saken. Skulle du være så urutinert at du sier "Dette vet jeg ikke om jeg kan stille meg så negativ til, for slik jeg oppfatter saken..." er du i verste fall en medskyldig. 

For oss er Jannesaken sammensatt, og det finnes mange aspekter ved dette som de aller fleste ikke vet om. De ivrigste, som følger klubben mye og får med seg omtrent alt som skjer og har skjedd, fant det naturlig å reagere. Og da bør man ikke bare avfeie det som hets og ufordragelig oppførsel. 

Et blodtørstig kommentartroll, eller journalist (eller en kombinasjon av de to) vil kanskje skumlese dette og påstå at noen prøver å "ro seg unna" uttrykk de har kommet med. At mange er uenige med oss har vi ingenting imot. Vi respekterer våre motstykker, og har ingen interesse av å latterliggjøre at dere ikke deler vårt syn på hva som er hederlig oppførsel av en fotballtrener. Derfor ber vi også om at dere – som kanskje føler at skoen trykker – respekterer at vi viste vår misnøye. Og at om dere ikke gjør det, retter innleggene deres mot supporterne som utførte protesten, og ikke mot Albert, Stabæk eller bærumsfolk generelt. 

Noen kommenterer det slik at vi bare må "ta vår straff". Hva er vår straff? Vi setter klubben foran alt, vi gir hele vårt hjerte og mening med både positive og negative bivirkninger. Men; vi er mennesker som alle andre, selv om mange kanskje mener at vi fortjener utestengelse, forfølgelse og dritt kastet etter oss fra alle kanter.

 

Vi har 85 gjester og ingen medlemmer på besøk.