Bomber, granater og damemann

startaway

Når det nærmer seg sommermånedene er det fort gjort å bråvåkne av at sola treffer deg i øya kl halv seks om morgenen, alternativt av en ringetone som treffer øret 5 minutter før bussen går. Denne søndagen var det noen slike tilfeller, mens det i andre hjem ble forsovet uforstyrret til langt ut på ettermiddagen. Ifølge en populær blogg bestående av facebookstatuser publisert natt til søndag og ut mot morgenkvisten var det også fullt mulig å bestille flybilletter og skulke bussen. Heldigvis var det nok kvalitetspersonell igjen til å sperre av noen seterader med idiotfri sone bakerst i bussen, og en relativt kort langtur i forhold til tidligere kamper i år var i gang.

Første ølskvulp nedi sidemannens sko kom før bussen hadde kjørt helt fram til Bekkestua der flesteparten ventet. Et mindre måltid ble fortært før vi noe senere måtte stoppe så bussen fikk gått på do, og det var først da vi oppdaget at det fantes medbragt pyro, og at det var gøy.

Vel framme i Bibelhovedstaden gikk vi rett på stengte dører der vi har vært et par år tidligere, men etter at samtlige hadde tatt opp sine smarttelefoner og åpnet Google Earth fant vi Markens et halvt kvartal unna. Hovedgaten ble pyntet med flott fyrverkeri, og det raste faktisk murpuss fra veggene under de verste smellene. Puben Victoria hadde etter sigende invitert oss, og et 30-talls øltørste fjols inntok benkene som tilfeldigvis var veldig glade i å hekte utløserringen på bengalene mellom plankene mens pyrotilhengerne satt og drakk. Du verden for et syn det hadde blitt om gitte personer i et uoppmerksomt øyeblikk hadde reist seg og gått på do med en – i løpet av få sekunder – flammende bengal i baklomma.

På andre siden av bakgården satt 5-6 travere fra Start, og de fikk neimen ikke stort med selskap heller. Først kom svensken fra Finland bort til oss, fyrte opp reef'ern sin og fikk mer og mer lættis bare av å se på oss. Narkohovedstaden Kristiansand tar lett på slike harmløse greier, og ingen bemerket noe som helst. Dansken som så kom bort og umiddelbart fikk samtlige rundt bordene til å slå over til det vi mener er noenlunde dansk, fikk også en hyggelig samtale som hverken han – eller vi – forstod så mye av. Deretter begynte veddemålene å krysse bordene om hvorvidt personen som satt på Start-siden var en dame, en mann, eller Hilde Gjermundshaug Pedersen. Selv skråsikre pokerfjes måtte både tvile og ombestemme seg, helt til personen ble observert på herredoen og med det avsluttet saken. Der den ene saken ble avsluttet startet en ny, og etter at damemann-Hilde hadde sett en langfinger fra vår side var det kjeft, dytt og pes å få. En rutinert supporter inntok den passive rollen, og dermed var det rett ut for Kristiansands store sønnedatter.

Selvsagt får ikke slikt passere ustraffet. På en blodtrimmet damesykkel kretset damemann-Hilde rundt utenfor puben og benyttet enhver anledning til å fortelle at han ventet på en av våre. Noen som hadde vært på matjakt og dermed misset foranledningen ble kanskje noe fortumlet, men lista var allerede lagt høyt etter at de møtte en mann med håndgranat i hånda i sentrum. Han var på vei for å sprenge asylmottaket. Hvorfor ingen fant det naturlig å umiddelbart varsle CIA må Gud vite, men han var ikke tilstede i Kristiansand i dag og kunne ikke gi noen kommentar.

Da følget forlot puben ble det som forventet klinsj mellom damemann-Hilde og en av våre. Dette var en klinsj av det myke slaget, der det ikke ble sendt i vei et eneste slag, bare dytting og lavmælt banning. Derfor var det heller ikke så naturlig for tilskuerne å gripe inn med spesiell kraft. Dørvaktene fikk parkert damemann-Hilde tilbake på damesykkelen, og holdt ham fast til vi var omtrent tilbake ved bussen. Så slet han seg, nærmest til jubel fra forventningsfulle STB. Han rakk nesten å sykle seg gjennom hele gjengen, men glemte å gi tegn og ble dermed raskt arrestert av en dørvakt med kondisjon.

På stadion ble de aller mest tvilsomme plukket ut for ekstra nøye inspeksjon, for eksempel han som stod lengst unna da noen fisket krabber med kinaputter i vannkanten. Vel inne fikk de til sammen rundt 50 tilreisende bruk for regnjakkene de ikke hadde med. Første raden spredte seg litt for å få brukt flaggene i en viss grad. Menigheten talte et sted mellom 3-400, og gav ikke spesielt mye lyd fra seg. Noen hevet øyebrynene da de sittende tilskuerne til høyre for dem hoppet mer enn selve klacken deres. Våre navnehalvbrødre i Ultras 1905 har utvilsomt en stor utfordring med å dra igang hjemme, men flaggene deres gikk fint. Dog ble det bra tyst på 1-3 og 2-4. Ved kampslutt hadde rundt 2/3 av menigheden gått hjem til Kardemomme By.

Saktegående kø på vei ut fra stadionområdet ble muntret opp med enda litt mer fyrverkeri, og onkel blå på det blide sørlandet gjorde en god jobb med å være totalt usynlig fra vi kom til vi dro. Bra! Fallskjermblussene ble etter en litt flau leteaksjon i fjor utsatt til vi kom litt lenger inn i landet, der også et par lokale skatere fikk ta del i kompakt moro med lunte. En betydelig mindre erotisk bakerste rad (sammenlignet med tidligere turer) fikk seg en times CP-søvn, av den typen der man sover litt ukomfortabelt. Men dagen var fullkommen. Nok en gang har vi sett en kamp snu til vår favør. Det er ikke et eneste lag i eliteserien som er mer schitzo enn Stabæk, og en bortekamp i 2011 er noe man helst ikke bør gå glipp av. Neste stopp er Sarpsborg, uheldigvis på en torsdag. Men hjemmesterke østfoldinger kan være akkurat det et Stabæk i voldsomme formkurver trenger for å ta enda en borteseier.

Forza Stabæk

Vi har 80 gjester og ingen medlemmer på besøk.