Fredrikstad borte 2011

NRK-Heeeeei! Politi! Politi! (Bilde: Tobias Sakrisvold, random alkis)

Inventaret i leiligheten er kontant brøytet tilside for å gi plass til turreferatansvarligs stødige kurs mot sengehalmen. Lettelsen over at sokkene ligger i skittentøyskurven og ikke er spylt ned i do balanserer på line med en fraværende stemme og endorfiner som fortsatt sitter igjen i kroppen. Store bokstaver skrevet på underarmen trygler turreferatansvarlig om å huske å ta med seg klær, sekk og telefon fra Blaa. Og trøtte øyne leter etter rewind-knappen for å dekke gårsdagens begivenheter på en artikulert og informerende måte som formelig urinerer journalistene i Dagbladet oppetter ryggen, der de sitter og skriver oppfølgingsnyheter til om da Britney Spears prompa.

16 alternative stilte til fredagspils forunderlig tidlig fredag formiddag. Pils smaker litt rart når man akkurat har pusset tennene, så denne gikk ganske treigt. Etter litt kronglete kjøp av togbilletter som avslørte at ganske mange av oss er studenter, både med og uten gyldig studentbevis, fikk vi egen rallevogn på NSB's eneste gjenværende tog fra Oslo S. Litt forsiktig smøg pils, shotteglass, longdrinks, Jäegermeister fra fryseren og diverse annet seg opp på spisebordet, etterhvert som vi fikk analysert konduktøren og hans antatte reaksjon på togparty. Heldigvis var denne av en såpass overbærende type at vi fikk sitte i fred hele veien ned.

Årvåkne øyne mente vi ble spotta av en kar i merkeklær omtrent idét vi gikk fra stasjonen i Fredrikstad. Han var i så fall utplassert til å stå i et parkeringshus og se på veien nedenfor. I ettertid antas det at det bare var en helt vanlig kar som så på utsikten. Vel nede på kaia ble ulike serveringssteder nøye utprøvd, før vi fant tilbake til Pingvinen der også Supras Fredrikstad befant seg. En kort gentlemens agreement senere fikk vi parkere oss inne, mens de satt ute.

Walker Texas Ranger underholdt på storskjerm mens folk gjorde seg komfortable. Etter en stund fikk vi besøk av våre venner fra Trollhättan, Young Yellows/Yellow Front/Gripen Bandy. Stemningen steg mange hakk, og kassaapparatet (lommeboken) til skjerfsalgsansvarlig gikk varmt. Det var først midt inni en ganske intens hoppesang vi oppdaget at vi antakeligvis var altfor mange på en litt for liten plass, for noen av supporterne befant seg plutselig i en normalfordelingskurve over bord og stoler, og ryddet også bordet for oppvask med knus og knas. Om Pingvinen er bitre på oss for det, skal de ihvertfall vite at det ikke ble de siste glassene som knuste denne dagen.

Over brua ble det fyrt enda litt mer pyro, og en ivrig fotograf sendte bilder til NRK og sørget for ukas mest meningsløse politijakt på Østlandet. Det ble forsøkt å ta et gruppebilde før folk kom seg fram til stadion. En annen som tok bilder var Fredrikstad lokale helt, FotoHarry. FotoHarry, haha! Han gikk rundt og knipset random folk i gata og andre steder, mange uten at de var klar over det. Et par blinkskudd ble det riktignok.. Presseetikken gjelder tydeligvis ikke i Mediehuset FotoHarry. På stadion var vaktene svært interessert i å kikke inni flaggstengene våre. Kvalitetsbevisste som vi er bruker vi gaffa på VP-rørene våre, også på den enden som skal slite mot innsiden av flagglommen. Dette gjør at stangen ikke lager hull i flagget etter en viss bruk. Imidlertid er det et krav på Fredrikstad Stadion at flaggstenger også skal kunne brukes som kikkert, og etter litt diskusjon og "Erreproblemerherelleeeeeer?" måtte vi demontere flaggene for å vise at det ikke fantes noe inni dem. Uten å insinuere noe hadde vi strengt tatt funnet bedre gjemmesteder for pyro enn å stappe en bitteliten banger på tykkelse med en blyant inn i en flaggstang, for så å måtte herpe flagget inne på stadion for å få det ut.

Det var bra liv på de 3 nederste radene, med de drøyt 30 alternative på høygir. Svenskene lærte seg fort norsk og bidro sterkt. FFK satte ledelsen tidlig, men synginga holdt seg oppe. Turopplevelsesansvarlig håpet i det lengste at de tilreisende skulle få oppleve å ligge under i første, for så å sette 1-1 og 1-2 mot oss i andre omgang. Gjerne et klabb og babb (et mye brukt ord i lokal og regional presse)-mål på 1-1, og en suser i krysset på 1-2. Og det gikk omtrent etter forhåpningene, med unntak av at 1-2 gikk inn nede i hjørnet. Da Mix setter utlinginga eksploderer feltet og stormer ned de herlige, setefrie tribuneradene. Og bare minutter etter kommer Johan, og på nytt kan vi slippe følelsene løs. Én skal sette foten mot bølgebryteren, men bommer og lander elegant med ryggen på betongkanten. En fin brettekant markerer i dag hvor ryggen deles på midten.

Nervøse sisteminutter avsluttes 4 minutter på overtid, og enkelte sank sammen i utmattelse og måtte holde seg fast som gamle damer. Spillerne ble formelt takket på herskapelig måte, før svenskene fant sin minibuss og vi fant vår koffert med Jäegermeister bak i bussen. Klissvåte av både det ene og det andre var stemninga stor til vi stoppet for en rask pissepause halvveis hjemme. Et dusin supportere stod i skogkanten og pissa da Politiet kom, og som skremte sauer stormet folk inn i skogen og ble der svært lenge. Antakelig var Politiet i utgangspunktet der av en annen årsak, siden en eller annen dude var borte og pratet med dem med en gang, men det hindret dem ikke i å kreve personalia av bussjåføren. Litt etter så politimesteren et kjent fjes fra sitt distrikt blant oss. Ivrige tilhørere snek seg nærmere, mens de forflyttet seg rundt bussen og helt tilbake til politibilen. En kjent karakter i STB, som befinner seg så langt ute på venstresiden av politikken at småstein formelig stiger automatisk opp fra bakken og inn i opprørspolitiet via kastearmen, var sikker i sin sak på at politimannen ikke hadde noen som helst myndighet til å be ham gå et annet sted enn rett bak ham. En bestemt håndflate skjøv karen tilbake et par ganger før det kjente fjeset ble dimmitert, og vi kunne dra videre.

Et ordentlig telemarknedslag på Onkel Blaa markerte avslutningen på kvelden, og det tok ekstra på for de som bare hadde spist 3 brødskiver i løpet av hele dagen. En bordplate løsnet idét en amorøs supporter skulle lene seg over for å si noe viktig. Så mange glass er det sjelden man ser knuse på en gang, og man så nesten ikke gulvet lenger. Heldigvis er Blaa en slik supporterpub som velger å spandere ny øl på oss. I 2-tida var det stopp for turreferatansvarlig, og han tok med seg en sovende supporter som trengte litt kos og omtanke i taxien. Det ble spekulert i taxien om man skulle gjennomføre et sosialt eksperiment, og sette av personen på et helt annet sted enn der han bor og ligge i buskene for å se hva som skjer. Barmhjertigheten seiret imidlertid til slutt, og fyren kom seg hjem og lever i dag. 

Takk til YY som tok turen, og fikk seg en dramatisk og lykkelig opplevelse. Vi håper å se dere alle sammen flere ganger! Neste gang kan dere gjerne ta dere en overnatting, vi har både billig hotell og strippeklubb like utenfor redaksjonslokalene våre i Tollbugata. 

Forza Stabæk

{artsexylightbox path="images/stories/2011/ffk2011" previewWidth="100" previewHeight="100"}{/artsexylightbox}


Foto: Tore Guriby / Budstikka og FotoHarry

Vi har 74 gjester og ingen medlemmer på besøk.