Sogndal away 2011

Sola stod opp, bussen var noen minutter forsinka og Torbjørn Matre meldte seg ut av noe i protest uten å være med i utgangspunktet. Med andre ord var alt tilsynelatende som det pleier da 30 alternative fra U1912 og 30 likesinnede fra Stabæk Inferno steg ombord i hver sin buss på forskjellig kant, med samme destinasjon.

Siden nettredaksjonen hos Ultras1912.no bruker mye tid på å jobbe med diverse kveldsunderholdning på TV har dette turreferatet blitt ganske forsinket. Men når sesongen snart er over, Stabæk er dømt for svindel i media 17 ganger og selv det påbegynte turreferatet som har ligget åpent og inaktivt på maskinen i flere uker på en eller annen klønete måte er gjennomsøkt etter "cum swallow" er det på tide å få ut fingern og stå løpet ut. Vi tar selvkritikk og legger det bak oss.

Vår vår del ble det en kortfattet gullbuss, et kollektivt stykke bling som antakelig hadde fått opp antall reisende i Bærum om den hadde blitt satt inn i vanlig busstrafikk. Den noe eldre sølvbussen til Inferno ble tatt igjen en gang rundt Hemsedal, og etter at Torbjørn Matre hadde vært innom Coop for å makulere medlemskortet han ikke hadde fikk vi tatt et gruppebilde på toppen av en slags Inkapyramide oppå fjellet. Med varierende kondis kom ikke folk til toppen samtidig, noen kom aldri opp, og en datt ned og endte på krykker i 4 uker. Varmt fosfor regnet ned over utvalgte fotografer, og derfor ble det heller ikke noe bra gruppebilde.

I bussene var det stor stemning blant unge og gamle, og de som ikke hadde spist hele dagen fikk fort vinger av Jäger-redbull som har blitt en tradisjon på våre turer. Midtgangen ble fylt opp med søppelsekker fulle av tomgods, men det hindret ikke lotteriansvarlig å gjennomføre den planlagte eventen. Gevinster var flotte premier som badekarvannstopper (?), en hatt, et bluss fra 1960, en DV-kassett med familieopptak uten Youtube-restriksjoner, Ole Brumm, Jäger, glass, dvd og det over 3 meter lange skiltet til TV2-suksessen Bingo Bingo. Det siste måtte demonteres i to før avreise for å få plass i bussen.

Heytell (en app som fungerer som en slags walkie talkie og som er flittig brukt i U1912/SI99) bringer budskap om ca når vi kom fram til Sogndal. Hotellet var fasjonabelt og lå omtrent midt i bygda. Etter litt formaliteter som innsjekking og dobesøk spredte folk seg utover metropolen for å innta mat og drikke. For enkelte, stort sett det siste. Tilbake på hotellet var det vors i lystig lag på mange rom, og til slutt var det vel ingen som husket hvem som bodde hvor.

Det neste bildet som dukker opp på netthinnen til turreferatansvarlig, som hadde spist 3 biffstrimler i løpet av hele dagen mens han helte godt i seg med U1912's standarddrink Jägerbomb, er at vi er inne på et sted kalt Meieriet. Her var det, noe overraskende, halloweenfest. Det betyr at alle i lokalet var kledd ut unntatt vi andre. Partypoopers! Heldigvis var det mulig å gjemme seg i et hjørne for noen av de vi med sikkerhet vet var tilstede, før to stykker mistet jakkene sine og bankkortet til jobben, og glemte navnene på de to andre fra U1912 som også satt der.

For å samle troppene gikk turreferatansvarlig ut for å guide flere fram via telefon, men siden Sogndal er lite og det var umulig å kommunisere effektivt i den tilstanden folk var i ble det besluttet av losen at det beste ville være å si "hold kjeft, ta telefonen vekk fra øret og lytt" etterfulgt av et høyt skrik som gav gjenlyd mellom fjellene. Og ganske riktig, de bortkomne hørte dette og fant retningen. Men det var antakelig ganske rart for de som stod ute og røyka at det kommer en kar ut som snakker i telefonen, før han plutselig tar den ned fra øret og skriker "uææææærgh!" så høyt han kan før han venter på svar.

Et par kløner lette febrilsk etter jakkene sine, men var ikke i stand til å fortelle et serviceinnstilt personal hverken hvem de var, hvordan jakkene så ut eller hvor de hadde vært. En av dem gav opp og kronglet seg tilbake til hotellet, men fant ikke resepsjonen selv etter lang tids leting. Da han plutselig ble oppdaget inne på noe som minnet om et kjøkken var imidlertid hjelpen kommet fram, og selv om vedkommende ikke var i stand til å si hvilket rom han bodde på eller hvem han bodde med fant personalet fram til rommet hans likevel.

Her ble det imidlertid ikke husfred lenge, for plutselig braste en håndfull av de som ikke lå igjen på en lekeplass med ansiktet ned i en pizzaeske inn. Fomlete hender sørget for nok øl i sengen. Heytell bringer også en liten logg fra hva som skjedde utover, men høydepunktet var nok da hotellvakta kom inn etter å ha vært jevnt og trutt innom alle våre rom og finner 5 mann i 2 senger, en ung gutt i rosa onepiece med ansiktet ned i den tredje, ølvåte senga, mens de nesten nakne gjestene i så høye stemmelag som mulig forsøker å overtale hverandre til å knulle ham. Etter tydelig tilbakemelding fra hotellvakta om at dette ikke var akseptabelt, snek alle seg under broderlig delte dyner og falt til ro.

Det var imidlertid flere jern i ilden denne kvelden, og noen av dem varmet seg i hotellets egen bar. Her er det sprikende forklaringer på hva som skjedde, men det ryktes at noen fra den beryktede organisasjonen SI99 hadde en liten internbox før en fra U1912 sørget for å spandere på seg en tur i veggen med så stor kraft at de andre trodde han var død. Forsøket på å løfte opp fyllefanten endte med at de nesten kledde av ham siden alle dro i hvert sitt klesplagg, men gutten våkna og feide for egen dør med en lang kost mens han ble båret ut.

Morgenen etter kvittet folk seg med gårsdagens synder gjennom respektable kroppsåpninger, og egg og bacon fikk jobben med å stabilisere vår indre balanse. Hotellet lot oss utsette utsjekk til kl 14, men vi ble senere fortalt at det var fordi de trodde vi var spillerne (som også bodde på samme hotell). Vi undres litt over hva slags fotballkultur det bor i det jevne bortelag, hvis de tror at 60 drita personer som tryner, spyr, ikke finner fram til hotellet, går seg vill på kjøkkenet, dør i hotellbaren og forsøker å voldta hverandre i onepiece er profesjonelle idrettsutøvere som skal spille kamp dagen etter. Men kanskje de bare har hatt Eirik Bakke på besøk tidligere?

Folk bordet en stor pub i sentrum redaksjonen ikke husker navnet på, og ble etterhvert ganske mange. SS-bussen kom også fram i god tid, og vi var rundt hundre tilreisende på den ubetydelige kampen i Sogndal. Sterkt! Høye var forventningene til dagens tifo, som skulle bli noe utenom det vanlige for lovlydige bæringer. I gullbussen ble bukser og truser stappet fulle av blinkere og røykbomber, og det var en lidelse å gå rundt hele stadion for å kjøpe billetter mens balleskinnet ble klemt mellom harde papprør. Pungsvetten trakk til seg kruttstøvet og enkelte var bekymret for at skrittet deres bare ville detonere neste gang de tok seg en røyk.

På vei inn ble folk omhyggelig sjekket, men vaktene fant heldigvis ingenting. SI99 kom såvidt fram til kampstart og rakk heldigvis å være med på moroa. En stor overhead ble trukket over for å verne om anonymiteten til enkeltpersoner, slik at man ikke risikerer dobbeltstraff som kun er praktisert i fotball. Politiet skrøt også av stemningen og at gjennomføringen ble slik at det ikke utsatte noen for fare. Et eksempel til etterfølgelse! 

Etter opptelling gikk det av 19 røykbomber og ca 50 blinkere. Røyken var tett, blinkerne lyste opp og det ble en fantastisk ramme rundt en ellers ubetydelig kamp. Hele klacken sang som om det gjaldt livet hele kampen og fikk gjennomgående fortjent skryt av kommentatorer og tv-seere. 10-15 flagg gikk omtrent hele tida og det var et herlig trykk. I Stabæks herlige år 2011 er det å spille 0-0 omtrent som å vinne 10-0 for andre, og det var stor stemning i bussene også på vei hjem. Som vanlig var det kreativ komponering av limericks og haiku, og evighetssanger som omhandlet omtrent alle kjente gjenstander og substanser i hele det kjente universet.

Selvsagt ble doen full og tett, og da en beleilig plassert brøytepinne markerte at det ikke var mulig å gå på do lenger hentet urineringsansvarlig som vanlig flotte spylervæskekanner fra nærmeste bensinstasjon. Vi ser med skrekk og gru at stadig flere går over til å selge spylervæske på plastposer fremfor kanner, noe som kan gjøre dette ganske vanskelig i framtiden. På en parkeringsplass ved Hønefoss ble det spilt en (i etterpåklokskapens lys) ganske ekkel fotballkamp med... jepp, en kanne med 4 liter piss. Heldigvis er kannene solide saker. Folk roet seg noe i setene sine, bortsett fra én som rallet hele U1912-bussen ur drift før han uten å si ifra byttet buss til Inferno og terget på seg alle der også med den sure bæsjen sin. Ferdig i STB! 

Nå som vi åpenbart er på vei tilbake til Nadderud ser vi fremover, og vi vet at mange gleder seg til å ta mer del i klubben igjen. Mye av profesjonaliseringen forsvinner og dugnadsånden må tilbake, og vi er overbevist om at folk i klubben vil se en oppblomstring i engasjementet rundt klubben.

Vi er kanskje ikke mange, men vi som er her mener det på ordentlig. Og det er hjertet i en fotballverden som handler mer og mer om griske eiere, penger på papir, opsjoner, maktkamp og kynisme.

Forza Stabæk

{artsexylightbox autoGenerateThumbs="true" path="images/stories/2011/sogndal" previewWidth="150" previewHeight="90"}{/artsexylightbox}

Vi har 20 gjester og ingen medlemmer på besøk.