Sandnes away 2012

u1912_sandnes_2012

Etter et medlemsmøte tidligere i uka falt enkelte av vannvogna med et brak, og gikk på en 48-timers med påfølgende naboklager. Krigsveteranen i etasjen under ønsket seg antakelig tilbake til slagmarken, for våre festløver er kjent for å ikke gå stille hverken i eller gjennom dørene. Men opplagte var de, tidlig søndag morgen, vel vitende om at vi ikke akkurat ville forlenge livet eller forbedre livskvaliteten denne gangen heller.

Rundt regna 15 mann fra Ur Drift 1912 satte manesjen bakerst i bussen, og forestillingen begynte allerede før bussen offisielt hadde gått fra Bekkestua. Et av innslagene var en lang brytekamp mellom to 1912, som objektivt sett var ganske jevn før supporterklubbens regnskapsfører plutselig dukket opp bak i bussen og gav begge to en solid omgang juling, samtidig. * En slik maktdemonstrasjon har vi ikke sett siden vi hadde en kvinne med erfaring fra israelsk hær som nesten bet av beinet på en annen supporter med vaginamuskelen. 

* Etter nærmere ettertanke var det visst de to bryterne som hadde oppsøkt regnskapsføreren for å ta ham med på brytekamp.

Selv om vi ikke hadde fått et invitasjonsbrev fra Gaukereiret, slik ekte ultrasetikette er ifølge episenteret for europeisk tribunekultur på Lillestrøm, gledet vi oss til ankomst og hadde i det minste vage fantasier om at det går an å både score og vinne kamper med STB 2012. 

I Sandnes ble vi innkvartert på Megleren Øl og Vinstue, et sted med et altfor fint navn i forhold til gjennomsnittlig dannethet hos de tilreisende. Totalt var det ca 50 fra STB. Her var også Gaukereiret, en fersk gjeng pluss en litt tynn og rar kar som var litt overalt på en gang. Vi hadde også gleden av å treffe 4-5 alternative, og benyttet anledningen til å ta en lang prat om hvorfor det er galt å blande hjemme- og bortesupportere på pub. En svak ironi der altså. Vi er ikke sikre på hva de sa eller om de i det hele tatt hadde lyst til å snakke med turreferatansvarlig, men promillen var allerede i generasjon 2.0 og her fikk folk værsågod å lytte engasjert enten de vil eller ikke. 

Noen tomme glass senere forsvant filteret nær sagt helt, og et samlet uteareale fikk en lang leksjon opplest med høy stemme om de økonomiske fordelene ved å bosette seg i Finnmark. Statistikk, rentesats og boligmarked ble finurlig utbrodert, og folk som hadde hatt andre samtaler måtte bare sette dem på vent på grunn av lydnivået. Mer om dette i sesong 8 av Luksusfellen. 

Inne på stadion var det godt engasjement fra STBere som ikke har noenting å tape lenger. Med 0-0 etter første omgang var det faktisk lov å håpe også. Så får vi en smell 5 min ut i andre omgang, uten at engasjementet synker noe av det. En litt billig straffe senere føler vel de fleste at dette også gikk i dass, men Fffffrrrrrrrrrrrrrrrreeeeeeeeeeeedriiiiiiik Brustad skaffet oss ihvertfall et håp. Synginga og flagginga holdt helt inn, og en hederlig kar forsøkte seg på en sakte banestorming i den tro at de andre faktisk skulle følge etter. Noen sekunder senere måtte han duknakket geleides tilbake av vaktene. Spillerne kom og tok alle i hånda, tydelig preget av at ting går ræva om dagen. 

Dermed måtte sirkuset bak i bussen åpnes igjen på hjemveien, og flere fantastiske forestillinger gikk sin seiersgang i et mange timer langt show. Som tidligere var det også mye barnesanger og gamle perler man trodde man hadde glemt. Det ble mer bryting og et par blåmerker, før folk forsynte seg grådig av burgere hos en uforberedt jente på Statoil. Etter dette krevde magen stort sett de gjenværende kreftene, og én etter én stupte folk i setene. Ofte med beina opp i været, for optimal blodsirkulasjon. En del tomemballasje fra to kjente legemiddeldistributører vitnet om at enkelte begynte å bli bekymret, og bekymringen var også tilstede hos personen som fant søpla i og med at pakningsvedlegget neppe var lest nøye.

Vi fikk et gjensyn med den samme taxien som kjørte turreferatansvarlig til Majorstua da han ikke evnet å finne ut av hvor 20-bussen stoppa. En fattet sjåfør holdt pusten mens 4 bedritne menn dirigerte så godt de kunne. Sist gang turreferatansvarlig tok taxi hjem til Torshov etter festivitas gikk han seg vill på vei til døra, og endte ute på Ring 3 retning Ryen. Derfor gikk drosjebilen denne gangen nesten helt fram til trappa. 

Å stå opp mandag morgen var uten tvil i samme sjanger som nedrykk, forkrøplet og med CP i rumpa. Og det er bare å stålsette seg for mer, for Odd-kampen er på en lørdag. Varsellampene formelig stråler mot oss. Det kan imidlertid bli begivenhetsrikt, fjorårets erfaringer tatt i betraktning... 

Forza Stabæk

 

Vi har 15 gjester og ingen medlemmer på besøk.