Molde hjemme

 

Som i forsteder flest er det noen som har hage, og noen har også basseng i denne hagen. Det veide tungt da ultrasguttene bladde igjennom katalogen over forspielleverandører. Det var varmt og derfor lett velkomment å tea-bagge kroppene våre ned i 33 grader. Det ble som vanlig generert en del tomgods, siden våre struper er vide og kravstore. Imidlertid var det mange som satte ølen i vrangstrupen og lot seg imponere da en av festdeltakerne bestemte seg for å framføre et helt spesielt triks, bestående av to trapper og en port!

trappa

 

Vel, la oss gå igjennom dette fra starten, slik vi har fortalt historien til Trappger igjen og igjen. Oppe på terrassen er det en liten trapp som er rundt én meter lang. 4-5 meter og en skarp sving til høyre bortenfor denne starter trappa som går ned til gårdsplassen, en ca 10 meter lang steintrapp. Trappger skal bare inn i huset for å gjøre vi-veit-ikke-hva, da han bestemmer seg for å miste balansen. Han sjangler ned den lille trappa, rygger 4-5 meter (ja, i riktig retning...), tar en sving mot høyre, og stuper på en fenomenal måte ned hele steintrappa før han treffer porten i bunnen. Porten, som ikke akkurat er en Palestina-mur, rives løs fra muren og blir madrassen til Trappger. Nødhjelpen kommer fort. Trappger påstår han er i fin form, noe som helt klart får oss til å tro at det sikkert er helt motsatt. Vi fotfølger ham på do og overalt ellers, og sørger også for å minne ham på hvor morsomt det så ut da han rulla ned. Et av vitnene talte hvertfall 3 fulle omdreininger. 

En fullastet maxi fikk æren av å kjøre oss til Fornebu, der vi ble møtt av 12 000 tomme seter. Heia, heia. Vi har relativt bra lydnivå siden det tross alt er de ivrigste som ikke hadde noen ferie å reise på denne dagen, men det er vanskelig å kline ordentlig til når det er klamt og varmt og tomt. Vi gjør det unødvendig spennende på slutten, men denne gangen gikk det bra. Ingen grunn til å blinke voldsomt med varsellampene, tenkte vi den gangen. 

Vi møter en bussjåfør off duty som kjører oss til Bekkestua, en herlig gest som sikret en ekstra halvliter. Onkel Blaa blir litt lettere, og ikke lenge etter ruller det en guttegjeng langs veien med alskens medbragte pyntegjenstander. Fargerike som vi har vært hele veien hjem, er det på tide å hilse på bassenget igjen. Klær faller og 5 omtrent like store peniser plasker i vannet. Gutta finner en champagneflaske og til slutt driver det 5 bedritne gutter rundt og fra et flyfoto hadde det hele sett ut som en alvorlig drukningsulykke med seksuelt tilsnitt. Det snakkes om svømmeknappen og om smårips som skal komme innom og hoppe i bassenget, men da de først kom var det liten forståelse blant badenymfene for at jentene ikke hadde lyst til å hoppe oppi. 

Champagnen la seg som et småsurt lokk oppå alt det andre, og enkelte måtte ta en liten stopp på veien hjem for å spy opp det nødvendige. Tidlig oppstandelse tirsdag morgen er definitivt noe vi ikke gleder oss til igjen. 

Takk og lov vi er STB.

Vi har 75 gjester og ingen medlemmer på besøk.