Kongsvinger Away

vinger

Pene Bærumsgutter skremmer ingen før vi har maskert dem litt.

Kongsvinger borte, en tur som har vært planlagt i flere måneder. Det var ca 30 Ultras 1912 som på fredagen gjorde seg klare for avreise. Et par av de gode gamle guttene fra Inferno '99 skulle også ta turen på lørdagen, noe som er forståelig da alderdommen setter en effektiv stopper for 2 dagers fyll på rad. Klokken var ikke en gang passert tolv før noen i Kongsvinger fant ut det var et følge på vei til byen som hadde X antall rom booket på Vinger Hotel. Politiet tok kontakt med både Stabæk, SS og jammen meg hadde de ikke klart å spore opp nummeret til den selverklærte turansvarlige også. Imøtekommende bæringer som vi selvsagt er prøvde vi å forsikre Politiet om at dette kun var rolige gutter som kom for å ta noen pils og nyte hverandres selskap i form av sosialt samvær. Politiet lyttet nøye etter og svarte at hvis vi fant på det minste sprell så ville vi bli utvist fra hele byen og dumpa på bygrensa eller noe i den duren. Noe som etter våre kilder faktisk tilsvarer lavere straff enn om man arresteres og får en tiltale for ugangen man finner på.

Ca halvparten av oss stilte på Oslo S kl 16 fredag ettermiddag for å ta toget. Alle rakk det, bortsett fra Slum. Han mente det ikke var noe poeng i å stresse til toget, og da ultrasene hadde funnet plassene sine på pendlertoget til Kongsvinger var han allerede på vei hjem fra jobb. Hvordan resten kom seg til Kongsvinger er ikke nøye kartlagt, men vi vet i det minste at Ralletor befant seg på vei til polet i Sverige da Kongsvingertoget kjørte fra Oslo S. Hvordan vi ankom hotellet tidligere er et mysterium, men vi antar at han begynte på polvarene allerede på tilbakeveien, og derfor brukte lenger tid på å følge skiltene. Ingen ble kastet av toget og den turen vil ikke gå inn i historiebøkene som noen "togskandale", slik de har i de danske miljøene i Helsingborg. Samtidig var det nok en lur idé å spare kreftene til kvelden.

Ved ankomst Kongsvinger bar det rett inn på den lokale Kiwi-butikken hvor det ble handlet øl til den store gullmedaljen. En i gjengen, forøvrig innehaver av en sikker plass på pallen om vi en dag har et mesterskap i å være jentefut, var allerede i gang med å skaffe nye bekjentskaper. En 13 år gammel jente som søkte arbeid via en lapp på oppslagstavlen hadde neppe sett for seg hvilken respons hun ville få... 

Vi ble ønsket velkommen av hotellsjefen på hotellet, alle fikk sjekket inn og man bestemte raskt at dagens vors skulle arrangeres på rom 102. Rommene var fine og akkurat passe store for beboerne, men at det i det hele tatt skulle bli plass til nesten alle turens deltagere på ett og samme rom hadde de færreste trodd. Visse bieffekter hadde det tettpakkede selskapet likevel, da verten ble funnet i badekaret rundt 21:30. Ingenting på rom 102 ble ødelagt og gulvet ble møysommelig vasket med noen liter øl etter 10, 9, 8, 7 - sangen.

Noen få hadde allerede forlatt hotellet da resten av oss skulle gjøre et forsøk på å kave seg til Telegrafen Pub i sentrum av Vinger. Tonna hadde utpregede vanskeligheter med å plassere det ene beinet foran det andre og serverte det frammøtte ultrasmiljøet tidenes svalestup på en gressplen i slak nedoverbakke. Litt pyro ble fyrt av på vei til puben, og pianisten på Telegrafen Pub gav til slutt opp spillejobben da akapella-koret fra Stabæk overdøvet ham gang etter gang. Nesten ingen andre personer på Telegrafen Pub denne kvelden og vi noterer i Naf's Veibok at fredag ikke er den store utekvelden i byen. Dog fikk vi stifte bekjentskap med en die hard Lillestrøm-, og Engafan som lignet Fred Flintstone på en prikk. Hadde han vært designated driver er vi sikre på at beina hans hadde stukket ut under bilen. Bergo, framtidig medaljevinner i kåtskapsmesterskapet, stod for kveldens dameerobring da han fikk heftig kontakt med ei dame av uvisst utseende og alder. At Bergo var klar for litt action var det liten tvil om, da han uten å nøle nevneverdig dro opp toppen hennes og kjørte ansiktet inn mellom puppene, etterfulgt av en motorbåtlyd slik vi er kjent med fra hyttemiljøet i Bærum. Dagen etter mottok denne Bergo en sms om at hun ikke skulle ut for å drikke denne kvelden, fordi sønnen hennes kom hjem fra guttetur til syden og skulle hentes på Gardermoen. Litt synd, men kanskje hun kan ta med seg sønnen neste gang så gutta kan utveksle erfaringer sammen.

Lørdag morgen våknet enkelte tidlig, mens andre var såpass redusert at det var så vidt de rakk dagens begivenhet, med starttidspunkt 15:00. Vi ble plukket opp i maxitaxi utenfor Vinger Hotell, og på grunn av kapasitetsproblemer måtte vi dele oss i to. Den første puljen ble stående ved en bondegård i ingenmannsland, og frykten for at dette var et komplott for å sende hele hurven på avrusning krøp opp i nakken på flere. Vel fremme et stykke inne i skogen ventet det en gapahuk med bål (som noen refererte til som peis) og sitteplasser til alle. Hotellsjefen på Vinger Hotell disket opp med de lekreste retter på grillen og når han i tillegg hadde kjøpt inn x antall kasser vin og øl så steg stemningen raskt. (Fra et utenforstående ståsted virker det som om direktøren gjorde en genistrek da han flyttet hele fyllekalaser ut i skogen, red. amn.) Et par blink ble kastet på bålet og det var en sveiseblind gjeng som etter hvert startet på en aldri så liten limerick konkurranse. Denne beviste at det bor mye kreativitet i oss, selv i utsatte tider. 

Tilbake på hotellet valgte noen å ta en rask dusj, mens andre ikke så poenget med å dusje siden de likevel ikke hadde med skift. Etter en times tid befant de aller fleste seg på rom 327, som noe ufrivillig ble dagens arrangør av vors. Etter tre kvarter med sammenhengende ralling ramlet plutselig Mikki ned i en seng med 4-5 andre personer, noe som førte til at 1 stk tradisjonell norsk pinnevedseng ble notert på regningen til 327. Dessverre for oss var den pene unge jenta fra resepsjonen dagen i forveien byttet ut med et troll av samme type som du skvetter av når det kommer opp av en eske. Hun var ikke like fornøyd med rallingen og informerte et par ganger om at nå var det nok. En overstegsfinte/snubling inn på rom 222 var det klart for tidlig bevegelse mot Vinger sentrum.

Telegrafen var ikke til å kjenne igjen fra fredagen. Her var det fullt av folk og pianisten hadde etter gårsdagens skrekkopplevelse satt volumet 47 hakk høyere. Det ble vanskelig å høre rallingen vår gjennom sure pianotoner. Vi samlet oss rundt 3-4 bord ved inngangen til puben og drakk jevnt. Vi vet ikke hvor lenge vi hadde vært der, men plutselig kunne man observere to nysgjerrige sjeler ved inngangen som gestikulerte med armer og bein uten at noen lot seg påvirke av det. Da de ble sluppet inn av dørvaktene marsjerte de rett bort til våre bord hvor følgende beskjed ble gitt: "Vi kjører 10 mot 10 utenfor om 5 minutter, det er oss to og en del bosniere mot dere. Vi er UFC." Noen av synes dette var merkelig, tok opp telefonen og kontaktet de vi kjenner til i denne grupperingen. De kunne raskt bekrefte det vi hadde mistanke om, at dette ikke hadde veldig stor rot i virkeligheten. Når i tillegg et av disse "UFC-medlemmene" stilte i AC Milan hettejakte, siden hans kjære Milan hadde vunnet den kvelden, var det flere som trakk på smilebåndet.

Et av våre medlemmer tok med seg disse fortapte sjelene utenfor for å ta en prat med de, og det ble raskt klart at her var det noen som ikke hadde helt rent mel i posen. Etter noen minutter med stotring og stamming mens man utga seg for å være et UFC-medlem, som på den tiden befant seg i Sverige, ble det konstatert at de to hadde skrytt litt i iveren etter å imponere. Etter at en av de hadde vært inne å kjøpt en ny drink til undertegnede ruslet de avgårde, inn i Vingers mørke skyygger. Og siden var det ingen som så de.

{artsexylightbox path="images/stories/2010/vinger_away/galleri" previewWidth="170" previewHeight="170"}{/artsexylightbox}-"Er det her det er fest, eller?"

Det nærmet seg slutten av kvelden og rallingens Mt. Everest var nådd. Flere var allerede dratt hjem da lyset på utestedet ble slått på. Sindige bæringer som oss var ikke særlig interessert i bråk med noen, og selvmordsteorien fra teksten "om oss" skulle snart få bevise at den hører hjemme. Ikke er vi interessert i å sloss, og ikke kan vi sloss heller. Etter litt knuffing med en lokal tømmerbilsjåfør inne på puben, NM i damekasting og et kveletakforsøk kom de fleste seg helskinnet ut av puben. Noen valgte å gå hjem, mens andre valgte å stille seg i den sagnomsuste taxikøen. Vi var ca 4-5 stk køen da vi skulle få hilse på bygdas svar på "mer hår enn hjerne, bolet skimter i det fjerne". Denne karen, den spreke og oppegående 30-åringen Per Espen Wold, kom løpende fra ingenstedsfra mens han skreik "hva FAEN gjør dere heeeeer 'a?!" Ca 4 sekunder seinere lå et par ultrasgutter sprellende på bakken, og da Per Espen Wold fant det passende å sparke dem i tillegg var det på tide å bryte inn. Dessverre er det ofte slik at det er mye bein i pappskaller, og det førte til en springskalle med påfølgende episk blodsprut. Per Espen Wold forsvant selvfølgelig fra stedet i høy hastighet. Politiet ankom og det første de sa var: "nå har'n Per Espen vært utpå igjen ja". Deretter ble de utslåtte oppfordret til å anmelde karen, siden han hadde sittet mer inne enn ute siden ungdomstida. 2 stykker måtte en tur til distriktsveterinæren for å helbrede hjernerystelse og nedeblod, før det var duket for nach på hotellet. Jenta til Bergo dukket opp da turreferent var på vei i seng med bomullen sin, og det ble bragt på det rene at det ikke var bestilt noen eskorte her. Det medførte ytterligere banking på døra før det var mulig å sove.

Søndagen startet bemerkelsesverdig rolig, og de fleste samlet seg i lobbyen hvor de siste rester av øl ble fordelt ut og drukket sakte men sikkert. Da klokken ble 14:30 ruslet vi ned mot puben igjen og fyringen før match startet selvfølgelig med at jenta utenfor 327 natten i forveien kom for å hilse på Bergo. Til stor begeistring fra alle andre av oss. Hun fikk også dedikert ett par limericks til seg, uten at det hjalp på humøret hennes. Bussene fra Bærum ankom puben, som forøvrig manglet KIL tilhengere. Vi satt på med bussene bort til stadion hvor det blir fyrt av endel røyk og blink, bare for å forsikre oss om at man blir tafset skikkelig på på vei inn til stadion av Anthony Annans trofaste tilhengere. På tribunen var det så som så, en gjeng slitne folk rallet for det meste på de nye sangene:

 

Vi gikk på en smell

Det ble ett bordell

For en kveld

På Vinger Hotell

 

Denne er laget til ære for ett av medlemmene sine, som i løpet av fjoråret stod for en merkelig rekord. Fra før av hadde han "bare" Brann Stadion på lista si, men etter den sesongen han hadde fortjener det faktisk en egen sang.

 

Du har blitt kasta ut av Parken

Telenor og Sør, du fikk sparken

Skien sier stopp. Hønefoss fikk sjokk

Onkel Blaa ga deg opp!

 

Vi vant likevel kampen på tribunen og jammen vant vi ikke kampen også. En sliten gjeng satte kursen mot Bærum igjen. Det er godt hver bortetur ikke varer like lenge.

 

Med limericks og mat i en gamme
ble selv Ultras ganske så tamme
stemning på topp
det sa aldri stopp
vi opplever neppe det samme

Vi har 82 gjester og ingen medlemmer på besøk.