Ralletur til Trollhättan

trollhattan

En helt vanlig, iskald helg i februar valgte 10-11 helt vanlige mennesker fra Stabækmiljøet å trekke over grensen for å trekke inn i en enda kaldere ishall og se på bandy. Rødøyde A-mennesker møttes på togstasjonen tidlig lørdag morgen og fant raskt en passe stor sittegruppe ombord på toget. Det tok få minutter før den første pilsen spratt, og det satte på flere måter tonen for resten av lørdagen.

På venstre side satt en luksussupporter som ikke bare hadde med seg dyr sprit INN i Sverige, men også sprit med bladgull oppi. 23,5 karat for å være nøyaktig. Selvsagt finnes det ingen bedre bruksområder for gull enn å drikke det opp, og etter at 3 personer hadde forsøkt å skru opp korken uten å lykkes, tok eieren selv kommandoen og viste at disse nevene kan kastrere flodhester om prisen er riktig. Eimen av kanel blandet seg med lukten av øl og promp og det var ingen tvil om hva som foregikk i denne delen av toget.

Vel framme i Trollhättan visste selvsagt ingen av de reisende hva hotellet het, eller hvor det var. Etter litt vilkårlig vandring spurte vi til slutt Polisen, som brukte 3 lange setninger på å si at hotellet var hundre meter unna og rett rundt neste hushjørne.

"Takk skal du ha!"
"Jo, inga problem."
"Sees i kveld da!"
"..."

Hotel Trollhättan ligger idyllisk til ved siden av en minibank, og etter kort tid var alle innlosjert i sine respektive rom. Følgelig fikk de lykkelige to som endte med det største dobbeltrommet æren av å arrangere fors. En liten tur på Bolaget feide bort all tvil om at det skulle bli lett for turreferatansvarlig å skrive om denne turen. Enkelte tok seg en underspyling i dusjen, mens andre valgte å kjøre Eau de Classic Taco denne kvelden.

I to taxier ankom STB det vi trodde var Gripens lokale stampub, Grill X. Det var imidlertid et gatekjøkken med øl i kjøleskapet. Her fikk vi hilse på Tjena, Tjena og Tjena, og turreferatansvarlig rakk akkurat å kommentere at de hadde fint gruppebanner før han måtte hente ut 200 spenn av lomma for å kjøre tilbake til hotellet og hente vårt eget banner. Etter kort tid var imidlertid alt på stell, og etter et par øl var det klart for avgang. Et lite utvalg medbragt pyro imponerte og skremte våre svenske venner, før vi ankom "Telenor Arena" avd. Trollhättan. Der var det – i motsetning til hjemme – "lov" å ta med både øl og sprit inn på kampen. Setefrie ståplasser hadde Yellow Front også. Moteløvene i U1912 tar seg ikke best ut i gult og svart, men når man får Jäeger i porsonspakninger blir man med etterhvert.

Kampen i seg selv var dritspennende, der Gripen lå under 5 ganger (eller noe) mot Åle-Surte, men kom tilbake og vant. En av våre var på do fra 5-5 til 8-5, og gikk dermed glipp av toppen. En annen hadde allerede lagt seg på øret på hotellet. Påseilede og gjenværende U1912 sang villig med på refrengene, men klarte ikke å trykke til 100% på "vi ska dricka bäsj" eller hva nå det var, selv om vi vet hva det egentlig betyr. Det var imidlertid ingen tvil om at det ble drukket jevnt på tribunen, med stor overvekt på de fra STB. Faktisk var noen så ivrige at de med sjarm og kløkt snek til seg ølen svenskene hadde med seg også. Hvit snø ble gul hele veien fra hallen og tilbake mot sentrum.

Uten mat i magen er spy en mindre visuell opplevelse for alle involverte, og inneforstått med at kveldens værmelding ville inneholde kraftige lokale byger av dette dro flesteparten ut for å finne passende cuisine. Valget falt på en indisk restaurant, for å sørge for tilstrekkelig framdrift både foran og bak på kroppen. Fargerike, men heldigvis noe smakløse retter kom på bordet og forsvant ned med øl. Når man har spist eksotisk mat og skal på fylla samtidig kan det fort bli litt troll i trompeten, og det kan være lurt å kvitte seg med det siste segmentet med avføring like etter inntatt måltid slik at neste avlevering kan lagres til dagen etter. Da unngår man pinlige episoder på utestedene, for faglitteratur sier visstnok at fiseringen – i likhet med dømmekraft og utholdenhet – blir vesentlig slappere når den er påvirket av alkohol og dermed motsetter seg skikkelig tørking. 

Tilbake på dobbeltrommet ble det øst ut rikelig til alle mann, og vår mann på Gripen hadde latt skøyter være skøyter og blitt med. Eskalerende stemning endte med en høflighetsvisitt fra selveste hotelldirektøren, etter at én STB løftet en annen opp i takvifta mens han holdt i ølen sin. Som rom flest hadde vårt rom 4 vegger, og ingen av dem slapp å få øl på seg. Og som vifter flest hadde U1912 selvsagt satt den på full guffe, da dette gir en slags spenning i rommet (enkelte skal tidligere også ha avmontert beskyttelsesgitteret på bordviften sin, bare fordi det var mer spennende når det kan gå galt. Spesielt når man har en katt som ser litt dårlig)

Ingen vet eksakt hvor mange som var med ut, for nivået var allerede omtrent der hvor man ikke klarer å telle til ti. Referatansvarlig sprellet veggimellom på den lokale baren og fikk ikke med seg at bordpynt ble brukt som kostymer før senere. Rundt et blackjack-bord stod 3-4 STB og støttet hverandre i kampen om å tape mest penger. I 5-tiden lå en annen og sang "My Way" i sengen, selvsagt behørig dokumentert av en stødig kameramann som nesten ikke holdt kameraet opp ned hele tiden. I gatene gikk referatansvarlig og prøvde å kjøpe "baconkorv med flatpotatis", eller pølse i lompe. 

I nattens mulm og mørke får jo enkelte med seg selskap hjem også, og siden alle lå på dobbeltrom gjorde vedkommende selvsagt sitt ytterste for å vekke sin romkamerat for å dele av nattens frukter. Denne karen hadde imidlertid lagt seg på stigende promille og var umulig å få liv i, hvertfall helt til høylydt action like ved siden av ham påkalte gud og satan på en gang. Da var det anledning til noen minutters status som tilskuer før promillen tok taket igjen og slukket lyset. 

De som drakk litt vann i tillegg til alt annet kvelden i forveien var i noe bedre form søndag morgen. Resten, vel... Én hadde ropt så mye på elgen at den hadde kommet innom mens han sov og spydd på rommet hans. På et annet rom lå telefonen hans, med bekymrede meldinger fra kjæresten i innboksen og svenske telefonnummere i utboksen (det siste litt hjulpet av innbyggerne på det største rommet). Hvordan vi fikk det store maleriet i gangen til å stå opp mot døren vår mens vi samtidig kom oss innenfor er et vitenskapelig mysterium vi neppe kommer til bunns i. 

Joggebukser gled på, romnøkler ble levert og slitne STB trykket seg inn i trange bakseter med dyrkjøpte, ubenyttede togbilletter i lomma. Ved første McDonalds var det stopp, og én måtte ut og rape litt ved søppelkassen. Etter et bedre måltid var han tilbake på samme sted, denne gangen med en slimete klump sort ondskap som veltet ut av kjeften, dundret i bakken og dampet estetisk i vinterkulden. I baksetet var det flere indiske fiseringer som gjorde at vindusheisene klokket like mange kilometer som selve bilen, for med dårlig mage og mangel på etikette må man lufte ofte. 

Når man legger alt sammen og lar kontofon være kontofon, en svært vellykket tur for både forbrødring og forlystelse. Yellow Front stiller med besøkende til sommeren, og vi gleder oss. Trollhättan er ikke verdens navle, men de har bra mentalitet og trykk på kampene. Vi ses, grabbar!

Forza Stabæk

Vi har 63 gjester og ingen medlemmer på besøk.